Ortopediske hjelpemidler

Utgifter til arm- og benproteser, korsetter, støtteskinner og ortopediske sko dekkes helt eller delvis av folketrygden.

Hvem kan få ortopediske hjelpemidler?
For at du skal få stønad til ortopediske hjelpemidler, må du ha en varig og vesentlig funksjonsforstyrrelse i armer, ben eller rygg. Det vil si at det er graden av funksjonsnedsettelse som gir rett til et ortopedisk hjelpemiddel, ikke bare diagnosen i seg selv.

Det er en betingelse at hjelpemidlet kompenserer for et bevegelsesproblem. Dette problemet må dessuten strekke seg over en periode på minimum to til tre år. Hjelpemidler som brukes ved behandling av benbrudd, passiv stabilisering eller andre forbigående lidelser er således ikke ortopediske hjelpemidler i lovens forstand, heller ikke kunstige ledd som opereres inn i kroppen.

Hvordan søker du?
Ved de fleste sykehus finnes det avdelinger med leger som kan søke om ortopediske hjelpemidler. Ellers har spesialister i ortopedisk kirurgi, fysikalsk medisin og rehabilitering, nevrologi, revmatologi, indremedisin og pediatri tillatelse til å søke om ortopediske hjelpemidler, avhengig av om pasientenes diagnoser faller inn under deres spesialiteter. Allmennpraktiserende leger kan ikke søke om ortopediske hjelpemidler.

Hva kan du få?
For ortopediske sko og fotsenger er det innført ordninger med egenandeler. Folketrygden dekker utgiftene til de øvrige ortopediske hjelpemidlene fullt ut. Nødvendige reiseutgifter blir dekket.

Hvis en person har så stor forskjell på høyre og venstre fot at forskjellen utgjør to hele skonummer, kan det gis stønad til anskaffelse av to ekstra par sko i året. Det er satt en øvre grense for hvor høyt beløp som kan utbetales til et par sko etter denne bestemmelsen.

Fornyelse
En lege som har rett til å søke om ortopediske hjelpemidler, kan gi deg fullmakt til å søke om fornyelser innenfor et tidsrom på 5 eller 10 år. For at du skal kunne benytte deg av en slik fullmakt, er det nødvendig at en ortopediingeniør attesterer at fornyelsen er faglig forsvarlig. Hvis tilstanden og behovet er uendret når en slik fullmaktsperiode løper ut, har fastlegen din anledning til å forlenge fullmaktsperioden til det dobbelte.

Mer om ortopediske hjelpemidler
Ortopediske hjelpemidler omfatter proteser, ortoser og ortopedisk fottøy.
En protese er en mekanisk eller teknisk innretning som skal erstatte helt eller delvis tap av legemsdel i et bevegelsesorgan. I praksis dreier det seg om armproteser og benproteser. Proteser som plasseres inne i kroppen ved hjelp av kirurgi regnes ikke som ortopedisk hjelpemiddel i henhold til lov om folketrygd.

En ortose skal erstatte, gjenopprette eller bedre tapt funksjon i et bevegelsesorgan. Eksempler på ortoser er ortopediske korsetter og hjelpemidler (skinner) som stabiliserer knær og/eller ankler når lammelse eller svekkelse har medført stabiliseringsproblemer. Spesiallagede fotsenger regnes som ortoser. Ortopedisk fottøy er sko som er spesiallaget slik at de skal avhjelpe funksjonsforstyrrelser i fot- og ankelregionen. Ortopedisk fottøy kan være individuelt laget til den enkelte bruker, eller fabrikkmessig framstilt for en diagnosegruppe/brukergruppe. Eksempler er diabetessko og revmatikersko. Hvem har krav på et ortopedisk hjelpemiddel? Det er et vilkår for å ha rett til stønad til anskaffelse, fornyelse og vedlikehold av et ortopedisk hjelpemiddel at du har en varig og vesentlig funksjonsforstyrrelse i støtte- og bevegelsesorganene. Som "varig" anses funksjonsforstyrrelser med mer enn to-tre års varighet. Hjelpemiddelet skal være rekvirert av godkjent spesialist, som må godtgjøre at det er nødvendig og hensiktsmessig.

Av og til kan det være vanskelig å avgjøre om det er hensiktsmessig å ta i bruk et ortopedisk hjelpemiddel, og om den som har et problem i bevegelsesapparatet, har krav på å få stønad til et ortopedisk hjelpemiddel. Det er ikke bare diagnosen og graden av funksjonsbortfall som avgjør om det vil være hensiktsmessig å ta i bruk et ortopedisk hjelpemiddel. Brukerens allmenntilstand og hvilke bruksområder hjelpemiddelet skal dekke, spiller også inn. Det er ved problemer i rygg- og fotregionen det oftest må gis en særlig utdypende begrunnelse for krav på et hjelpemiddel. Ved problemer i disse regionene reises det ofte spørsmål om et ortopedisk hjelpemiddel er hensiktsmessig eller ikke. Den legen som i samråd med brukeren rekvirerer et ortopedisk hjelpemiddel, må vurdere behovet. Trygdekontoret avgjør så om vilkårene for stønad er til stede og om søknaden kan innvilges. Dersom trygdekontoret avslår kravet, kan vedtaket innklages til fylkestrygdekontoret.

Spesielle aktiviteter
For at en skal kunne få stønad til ortopediske hjelpemidler, må funksjonsforstyrrelsen være varig og vesentlig. Hjelpemiddelet skal være nødvendig for å opprettholde et alminnelig funksjonsnivå. Hjelpemidler som bare skal brukes til idretts- eller mosjonsaktivitet, omfattes ikke av stønadsordningen. Merutgifter til anskaffelse av hjelpemidler som er dyrere enn nødvendig, blir heller ikke dekket.

Det kan gjøres unntak for barn og ungdom under 26 år. Det kan da søkes om stønad til hjelpemidler til lek og idrettsaktivitet, slik at brukeren kan følge jevnaldrende i sin utvikling.